Sikis side
Jeg heter Siki og er en et år gammel hunkatt. Anne-Kristin som eier meg sier at jeg er en incest-pus, fordi mamma`n min er tanta mi og pappa`n min er onkelen min... kanskje? Derfor har jeg en klo for mye... den er bare festet til huden på det ene bakbeinet mitt, og har ingen funksjon! I tillegg har jeg veldig kort hale, og så er jeg veldig dårlig til å mjaue.
Livet i stallen
Da jeg var helt liten bodde jeg i en stall i Røyken, sammen med 3 søsken. Jeg drakk veldig mye melk og ble veldig feit, så Nina og Anne-kristin kalte meg bare "Pølsa". Jeg drakk såååå mye melk at broren min døde, for han fikk ikke nok. Den ene søsteren min forsvant og den andre ble gitt bort.
Jeg bodde i stallen en stund sammen med en kattunge som var litt større enn meg. Da jeg var ca 1 mnd. kom det noen og tok henne med seg. Det var Randi som du kan lese om på vennesiden til Anne-Kristin. Den andre katten fikk navnet Lee-Loo og flyttet til Seljord.
Lenge bodde jeg i stallen sammen med mødre og tanter og bestemødre og onkel-pappa. Så en dag kom det en bil, så jeg hoppa liksågodt opp på dieseltanken. Men så begynnte bilen å kjøre! Jeg klamra meg fast mens bilen kjørte til og fra Drammen. Han som kjørte oppdaga meg da vi kom hjem fordi hundene hans laget så mye bråk.
Av og til, kom det to jenter og besøkte meg. Det var Nina og Anne-Kristin. Jeg syntes de var veeeldig skumle, men det var ganske greit at de kom med Whiskas boksemat. På denne tiden hadde ikke mamma så mye melk, og vi fikk bare hundemat, som jeg var for liten til å spise. Etterhvert ligna jeg ikke lenger på noen pølse, men så mer ut som barna i Afrika; liten, puslete kropp, alt for stort hode og noen enorme øyne. Et av øynene mine kan du se i fotogalleriet til Anne-Kristin.
Jeg flytter til Steinkjer
En morgen, da jeg var 3 måneder skjedde det noe! Jeg lå og sov sammen med mamma`n min, da Nina og AK lista seg inn stalldøra. Før jeg rakk å reagere løfta de meg opp og tok meg med inn i en bil. Vi kjørte litt, så bar AK meg inn i et hus. Hun plasserte meg på et bad, og der var det.... en annen katt! Oppå do satt en katt som var mye større enn meg og freste. Jeg ble veldig redd og gjemte meg under skapet.
Den andre katten satt og freste til meg en stund, og så kom AK tilbake. Hun ga oss noe mystisk med en sprøyte, og vi ble så trøtte at vi sovna. Da jeg våkna var jeg inni et bur sammen med den andre katten, som het Veni. Vi kjørte bil også! Etter en stund tissa jeg litt i buret, og da fikk vi en ny avis å ligge på. Vi kjørte leeeeenge og jeg fant ut at Veni ikke var så farlig som jeg hadde trodd. Etter en evighet stoppet bilen og buret vårt ble båret inn i et hus. Etter en stund ble vi sluppet ut, og så fikk vi MAT! Mat er det beste som finnes i hele verden, så jeg knurra litt for å passe på at ikke Veni tok min mat.
Etter en stund var det ikke mer mat, og Veni ble helt gal. Hun var så full av energi etter å ha ligget stille hele dagen, så vi løp rundt i stua noen timer. Jeg hadde aldri vært i noe hus før, men så lenge det var mat der syntes jeg det var greit. Jeg skjønte ikke helt at vi ikke fikk lov til å gå på bordet da, for der var det jo pizza...
Til slutt ble jeg kjempesliten, men Veni ville bare leke mer. Da tok AK meg med inn på rommet sitt, og la meg i senga. Jeg hadde aldri kjent noe så mykt før, men jeg la meg på puta og sovna veldig fort. Riktignok syntes jeg AK var skummel, men jeg var så trøtt...
Siki heter jeg
Neste morgen fikk vi MAT igjen! Jeg skjønte ingenting, men spiste så fort jeg kunne. Veni fikk mat på et annet fat, for hun turte ikke spise når jeg knurra så fælt. Etterpå fikk vi tørrmat også, men Nina og AK ble redde for at jeg skulle bli syk, så de tok den bort igjen. Det var dårlig gjort, det! Det er vel ingen som blir syk av MAT?
Jeg fikk navn også. AK sa at jeg skulle hete Siki, for det hadde lillesøsteren hennes, Tone Helene, bestemt. Etter maten lekte jeg med Veni igjen. Nina og AK spiste frokost, og vi gjemte oss under sofaen. Det var morsomt det! Vi lå nemlig oppå trekket som var under sofaen, altså inni sofaen, og Nina og Ak kunne ikke finne oss, hi hi! Det lette lenge og ble kjemperedde for at vi hadde kommet oss ut, men så var vi bare under sofaen! Vi ble da funnet til slutt, og da spikret menneskene våre igjen sofaen, sånn at vi ikke kom oss under, sukk!
Lus
Den morgenen oppdaget AK at jeg var full av lus. Det visste jo jeg fra før! Nina og AK dro meg med inn i dusjen og vasket meg med luseshampoo og sa at det var det værste de hadde sett! De skulle bare visst hvordan det klødde!
Dusjen var grusom! Den bråkte, og jeg ble våt!!! Fysjameg! Etterpå pakket de meg inn i et håndkle og la meg på en varme -flaske. Den likte Veni så godt at hun okkuperte hele greia. Så lå jeg der da, våt og pjuskete og full av døde lus, i et fremmed hus, langt borte fra mamma`n min!
Den første uka i Steinkjer
Nina forsvant en stund, hun skulle visst hjem og hente flere ting, så Veni og AK og jeg romsterte aleine. Vi fikk sove i senga hver natt, og vi fikk masse deilig mat. Etterhvert begynte jeg å se litt mer "normal" ut. Siden jeg fikk mat vokste jeg veldig, og ble stor og fin. Veni var litt lei seg fordi vi ikke fikk lov til å gå ut. Hun satt i vinduskarmen og mjauet begredelig. Hun prøvde også å klatre opp på "korset" midt på vinduet. Det syntes jeg var kjempegøy, for da kunne jeg prøve å fange halen hennes.
AK begynte på skolen, så vi var aleine hele dagen. Da hun kom hjem prøvde hun å gjøre lekser, men Veni og jeg ville også være med... Vi fant ut at å sette seg på skriveblokka var den mest effektive måten å få henne til å leke med oss istedet. Hun kastet oss ned noen ganger, men til slutt ga hun opp, og vi fikk både kos og lek.
Vi kommer ut
En dag kom Nina tilbake, og nå skulle vi endelig få komme ut! Jeg hadde ikke tenkt så mye på at det fantes en verden utenfor, men det hadde Veni... Hun ble kjempeglad og sprang ut og utforsket hagen. Jeg syntes det var litt skummelt, dessuten regna det, så jeg tusla inn igjen. Seinere på dagen var vi ute igjen, og da fant vi ut at vi kunne gjemme oss under verandaen, og da trodde Nina og AK at vi var borte! De ropte og ropte, men vi bare satt og lo... Til slutt henta AK en eske med kattemat og ristet på den. Det klarte jeg ikke stå imot, så da løp jeg frem.
Dagene gikk, og vi ble vant med å få lov til å komme ut. Ute i hagen vår er det en dam, så jeg ble kjempeflink til å fange frosker. Dem tok jeg med opp på trappa, hvor jeg knasket dem i meg. Nina sa at jeg var en ekkel liten pus.
En dag satt AK seg på gulvet og prøvde å male en hylle. Det var bare såååå kuult, da! Jeg var helt med, prøvde å fange penselen og tråkka rundt i malinga. Til slutt var alle labbene mine blå, og jeg syntes jeg var blitt ordentlig fin. Ikke nok med det, forresten, gulvet var også fult av blå kattespor. Jeg syntes det var stilig, men det syntes visst ikke menneskene mine. Så da bar det inn i dusjen igjen, så jeg ble ren. Etterpå måtte de skrubbe gulvet med stålull...hi hi!
Veni var nå blitt så stor og jålete at hun ikke ville leke med malingen. Hun tror hun er noe, bare fordi hun er 1 mnd. eldre enn meg, og fordi hun ikke er født i en stall. Menneskene våre sier at Veni er en Jålepus, mens jeg er en liten Rølpepus.
The Cable Guy
En kveld kom det en MANN hit. Veni likte det ikke helt, men jeg ble bare glad, fordi han hadde en bag som jeg kunne leke med. Det viste seg at han var kjæresten til AK og het Christian. Jeg gikk opp på fanget hans og slikket ham på nesa, og da smelta han helt... Men jeg fikk ikke lov til å slikke ham i øret... hm...?
Neste dag gjorde Christian noe rart. Han krabba rundt på gulvet og boret i veggene. Etter en stund sa han at vi hadde fått Internett. Det skjønte jeg ikke helt, men jeg fikk en ledningstump etterpå. Den var ca 10 cm lang og ble døpt "kabelen". Det er den beste leken jeg har! Jeg kan fange den, bære den, tygge på den, kose med den og sove med den! Kan det bli bedre? Etterhvert har den blitt full av bitemerker, som bevis på at den er MIN. Veni får nemlig ikke lov til å leke med den...
WC blått
AK kom hjem med noe skikkelig kuult en dag. Hun hadde kjøpt en blå ting til å ha oppi do. Da skulle det lukte godt, og vannet oppi do ble blått. Så jeg dilta etter når AK eller Nina skulle tisse og fant ut at dette var bare sååååååå tøft! Jeg hoppa opp på doen og prøvde å fange WC-blått`en. En gang ramla jeg oppi do, og ble våt på halen min, men det skremte ikke meg fra å gå på do-jakt. Fortsatt kommer jeg løpende hver gang noen skal på do.
Noe som var skikkelig tøft, var andre gangen Christian var her. Han lot nemlig doringen stå oppe... Da skal jeg love at jeg var kjapp! Jeg greide å fange WC-blått`en og dro den med meg ut på gulvet! Etterpå var både badet og jeg knallblått! Gjett om jeg var stolt! Etterpå var halsen min blå i flere uker...
Slikkeline
Jeg er veldig glad i å slikke på folk. Om natta pleier jeg å sove sammen med AK, og jeg synes det er kjempegøy å vekke henne midt på natta bare for å slikke litt på henne. Aller best liker jeg å slikke henne i øret. Hun liker ikke at jeg vekker henne sånn, men stort sett så er hun så trøtt at hun ikke orker å gjøre noe. Av og til blir hun litt irritert og sender meg ut i stua... det er litt dumt,da... jeg er jo bare litt kosesjuk.
Bæsj i skapet
En gang ble Nina veldig sint på meg... Jeg hadde funnet en fin kurv med skjerf oppi i skapet hennes, og så bæsja jeg i den... Ikke èn gang, men maaange... Men da Nina oppdaget det ble hun veeeldig sinna og kjefta masse på meg. AK bare lo, hun. Jeg syntes det var så fint med do i skapet, men det varte desverre ikke så lenge. Nå får jeg ikke lov til å gå inn på rommet hennes engang...
Forkjøla
Helt siden jeg kom hit har jeg vært litt småforkjøla, så jeg går rundt og nyser litt. AK begynner å bli vant med det, men Nina liker ikke snørr... Derfor liker jeg å legge meg oppå henne og kose litt, før jeg slenger ut en snørrbombe på genseren hennes, hi hi! Da hyler Nina "Æsj! Snørr!" så da må jeg løpe og gjemme meg under bordet. Jeg synes også det er morsomt å snørre på AK når hun ligge og sover.
Veni er også forkjøla, men hun skjønner ikke hvor gøy det er å snørre litt. Hun sier at det er ekkelt, og at jeg er barnslig... Hun er skikkelig jålete, altså!
