Sikis side 3
Jul
Dagene gikk, vi lekte masse, både ute og inne. Ute i hagen var det noen trær som det var kjempegøy å klatre i. Hvis AK gikk noe sted prøvde vi å følge
etter, men hun jagde oss hjem igjen...
Så en dag var det et tre i stua! Greit nok at vi har noen planter hjemme i Steinkjer, men et helt tre!!! Det verste var at vi ikke fikk lov til å leke med det. Hver gang vi nærmet oss hørte vi bare "Nei! Ikke opp i treet!" Men Veni spiste på de nederste grenene og jeg drakk av vannet det sto i...
Samme dag kom det en liten gutt på besøk. Han het Daniel og var tre år. Han kasta baller og løp sammen med oss rundt i hele huset. Det var ganske tøft, men han var litt redd for oss også.
-Væl folsiktig med beina! sa han. -De kal væle fali!
Jeg tror han mente at vi kunne klore, og det burde jo AK vite...
Senere den dagen begynte de å henge ting på treet. Glasskuler og epler og snøballer og glitter, flagg og lys... ja det var ikke måte på hvor mye rart de hang på det. Den dagen ble jeg innesperret i boden. Jeg ble med inn for å se hva som var der, så gjemte jeg meg bak noen esker, og BANG så gikk døra igjen. Jeg satt der i mange timer, og menneskene trodde jeg var ute. Til slutt skulle de ha noe mer i boden, og da skal jeg love jeg var rask ut!
Neste dag var noe de kalt "julaften". Det var litt rart, det der, at det var "aften" midt på dagen. Moren til AK styra på kjøkkenet oglagde mat så det lukta godt i hele huset! Om kvelden kom det mange mennesker på besøk, og Veni og jeg fikk rød sløyfe på.
Alle menneskene spiste, og etterpå kom det et vesen som de kalt "nisse". Denne nissen delte ut gaver til alle menneskene. Etterpå delte menneskene ut gaver til hverandre. Veni og jeg fikk også gaver! Vi fikk to baller fra AK og en eske med kattegodt fra Nina. Etterpå trodde Veni at det var kattegodt i alle presangene. Til slutt, da det ikke var flere pakker igjen sovna vi under juletreet...
Veni blir borte!
Så en dag kom Nina og henta oss. Vi ble tatt med til et nytt hus, men der fikk vi bare være i kjelleren. Det var en annen katt der, og en liten hund. Der var det ganske kjedelig, så jeg spiste og sov hele tiden. Veni fikk lov til å gå litt ut, men ikke jeg, fordi jeg hadde prøvd å ta den andre katten...En kveld kom ikke Veni hjem, og ikke neste morgen heller. Jeg skjønte ingenting, men da Nina ga meg en tablett og putta meg inni buret ble jeg redd! Skulle jeg reise fra Veni? Jeg prøvde å fortelle Nina at vi ikke kunne dra uten Veni, men hun ville ikke høre på meg. Kroppen min ble helt rar... jeg ble så inmari trøtt! Så kjørte vi bil og tog og fly og tog og bil igjen, og da skjønte jeg det! Veni var sikkert hjemme i Steinkjer!
Men da vi kom hjem var det ingen Veni der! Jeg var fortsatt helt rar i kroppen, og ble ganske lei meg da jeg måtte være helt alene hele
natta. AK var nemlig heller ikke der. Så da skjønte jeg det! AK hadde nok med seg Veni! Men da AK kom neste dag hadde hun ikke Veni med seg!
-Hvor er Veni? prøvde jeg å si.
Jeg gikk rundt og lette og mjauet (jeg har nemlig lært å mjaue ordentlig i jula!), men hun var ikke der!
AK fortalte at Veni kanskje hadde blitt tatt av reven, og hun var veldig lei seg. Jeg ble også kjempelei meg, fordi vennen min var borte.
Nå hadde jeg ingen å leke med, ingen å sove sammen med, ingen sov kunne vaske meg, ingen til å trøste meg når jeg var redd, ingen å gå på oppdagelsesferd med...
Til dyrlegen igjen
Siden Veni var borte måtte jeg kose masse med AK. Jeg følger etter henne overalt, og sover på puta hennes hele natta. En morgen var Filibom utenfor. Filibom er katten til hybelvert-familien vår. Hun er stor og svart, men siden jeg er så tøff så jagde jeg henne bort! Det var litt kuult!!!En dag fant AK frem buret, og snill som jeg er tuslet jeg rett inn. Så bar hun meg ut og vi gikk kjempelangt. Tilslutt gikk vi inn i et hus, og der hadde jeg vært før... Vi var hos dyrlegen! Da vi kom inn til dyrlegen kom det en dame med store skinnvotter på og holdt meg. Så kom dyrlegen og skullle sette sprøyte på meg. Han fikk nåla inn i nakkehuden på meg, men så vred jeg meg rundt så han måtte slippe. Hun dama med vottene var nok ikke så dum hun... Så fikk dyrlegen sprøyta inn medisinen sin, og AK bar meg inn på et rom. Der la jeg meg rett ned og sovna. I følge AK skal katter kaste opp når de blir bedøvet, men det gadd altså ikke jeg...
Da jeg våknet var jeg på badet hjemme. Jeg prøvde å reise meg, men fikk det ikke til... Alt gikk rundt for meg. Til slutt greide jeg å samle beina under meg og reise meg. Jeg sjanglet ut i stua og sovnet midt på gulvet. Etter en stund greide jeg å reise meg igjen og komme meg bort til matskåla. Men da var det slutt jeg la hodet oppi tørrmaten og sluknet igjen...
Utpå kvelden kviknet jeg til igjen, og alt ble så mye bedre.
Vi går på tur
En sein kveld skulle AK ut og lete etter et buss-stopp. Da hun gikk fulgte jeg likegodt etter. Først gikk vi langs veien, og jeg syntes det var kjempegøy å løpe over veien når det kom biler. AK ble helt fra seg og sa at jeg måtte passe meg for bilene. Hun er helt hysterisk! Hvorfor skal jeg gidde å passe meg for bilene? Bilene er da ikke farlige! Hver gang jeg sitter midt i veien og det kommer en bil, så stopper jo bilen, så det er da ikke noe å bry seg om!Etter en stund gikk vi inn på en liten skogsvei. Der var det mange trær å klatre i, så jeg løp opp og ned i alle trærne til AK ropte på meg. Jeg gikk bort til henne, og der skal jeg si det var noe rart! Noe stort og mørkt som beveget seg og laget plaskelyder! Jeg ville snuse på det, og SPLÆSJ! så var jeg våt i ansiktet! Det var vann! Ikke sånn ordentlig vann som vi har i vasken, men et kjempevann som smakte salt...
Eterpå gikk vi gjennom skogen og jeg måtte "prøve" alle trærne... Da vi var nesten hjemme gadd jeg ikke gå sammen med AK mer. Jeg løp og gjemte meg inni en hage, og hun ropte og lette etter meg. Jeg satt inne en hekk og lo... Tilslutt fant hun meg, og da løftet hun meg opp og bar meg hjem.
Så en dag tok AK buret fram igjen. Jeg var litt skeptisk, men gikk da inn etterhvert. Så smalt døra igjen, og jeg var innestengt. AK bar meg ut og satte meg bakpå sykkelen sin. Så trillet vi avgårde, og tror du ikke vi havna hos dyrlegen igjen??? AK sa at jeg skulle... str...sert...stref...strelifiseres, tror jeg det var. I tillegg skulle jeg vaksineres og ID merkes. Jeg vet ikke hva det betyr, men AK sier at vaksine er en slags god mat, så det gledet jeg meg til.
Dyrlegen kjente meg igjen fordi jeg var så vanskelig å sette sprøyte på sist..Skal si at jeg gjør meg bemerket!
Så gikk AK og sa at hun skulle hente meg senere. Jeg fikk ny sprøyte, og sovna...
Strelifisert!
Vet du hva de har gjort med meg? Mens jeg lå og sov så skjærte de opp magen min og tatoverte meg i øret! Da jeg våkna på bader hjemme hadde jeg plaster og sår på magen og en vattdott i øret. Og som om ikke det var nok, så hadde de tredd en slags lampeskjerm rundt hodet mitt! Jeg klarte ikke vaske meg eller klø på såret eller noenting. Det var kjempevanskelig å gå, så jeg subbet hodet i bakken og sjangla fra side til side. Menneskene bare lo av meg og syntes det var kjempefestlig! Jeg syntes det var så ille at jeg lå i en pappeske og furta hele tiden.Etter en uke fant AK frem buret igjen, og jeg gikk lydig inn. Så la hun et teppe over meg, før hun satte meg bakpå sykkelen. Det var vanvittig kaldt, termometeret viste -23! Så havna jeg hos dyrlegen igjen! Denne gangen oppførte jeg meg så fint, så! Jeg var så snill at jeg ikke måtte dopes når stingene skulle tas, jeg satt bare rolig på fanget til AK. Så fikk jeg en sprøyte, som dyrlegen kalte "vaksine". AK hadde bare lurt meg da hun sa at vaksine var god mat! Så syklet vi hjem igjen, og jeg fikk komme ut av buret, UTEN krage! Det var deilig, det! Først spiste jeg litt mat, og så begynte jeg å løpe. Jeg løp rundt og rundt i huset i flere timer! Til slutt fant jeg kabelen min, så da lekte jeg med den en stund. AK var helt oppgitt, for jeg løp rundt hele natten også!
Etter en stund forsvant AK. Hun sa at hun skulle hjem til Mamma`n sin, og at Nina skulle passe på meg. Passe på du liksom! Nina kom bare og ga meg mat av og til, og jeg kjedet meg veldig. Tilslutt kom da AK tilbake, og da skal jeg si jeg ble glad! Jeg diltet etter henne hele tiden, for å få litt kos. Hun ga meg fiskeboller og melk, og da var livet mye bedre. Om natten lå jeg og slikket på henne helt til hun kastet meg ut i stua, med beskjed om at hun faktisk hadde tenkt å sove litt!
Vaskemaskintrøbbel
En dag var jeg med AK inn på badet. Ikke at det er noe spesielt, for kommer fortsatt løpende hver gang noen skal på do... Men ihvertfall; Jeg satt på gulvet, og AK gjorde et eller annet med den tingen de kaller "vaskemaskin". Det var tydeligvis et eller annet som ikke stemte, og AK kikka på maskinen både foran og bak. Så åpnet hun en luke, og VOOOOOSJJJJJ!!!!! Ut strømmet det vann! Det var tydeligvis meningen, AK ble ihvertfall ikke redd, men jeg gjemte meg inni en krok. Men vannet flommet utover, og tilslutt sto vannet noen centimeter opp over hele badet! Også i min krok! Døra var 2 meter unna, og 2 meter med vann er laaaangt for en liten pus! Tilslutt tok jeg mot til meg og plaska gjennom vannet, bort til døra og ut i stua. AK satt på kne på gulvet, oppi alt vannet, og holdt på å le seg ihjel!Neste dag kom Åse, som er hybelvertinna vår og så på vaskemaskinen. De lyste inn i den med en lommelykt og plukket ut en stein! Etterpå virket den visst igjen...
Mennesker er helt rare når det gjelder vann, altså! De går frivillig inn i dusjen og ser ut som om de liker det!!! Jeg pleier å ligge på betryggende avstand og se på...
Spør du meg skal vann drikkes, ellers skal man holde seg langt unna! (Bortsett fra vannet i do, som det er gøy å jakte på...) Veni lærte meg at vannet i springen er mye bedre enn vannet i vannskåla, så når AK er på badet pleier jeg å hoppe opp på vaskemaskina (som står inntil vasken) og vente på at hun skal helle vann i vasken til meg. Heldigvis er hun såpass smart at hun skjønner det... Hvis hun er i stua og jeg er tørst pleier jeg å legge meg i vasken og vente til hun kommer.
Det var alt om meg foreløpig. Hvis du følger med skal jeg skrive mer etterhvert.
