Sikis side 2
Kulde
Etterhvert ble det veldig kaldt ute. Når Nina eller AK kaster meg ut, pleier jeg å løpe inn i gangen og gjemme meg under bordet. Pelsen min har blitt kjempetjukk, og halen ser ut som om den er fra en vaskebjørn! Menneskene mine prater stadig vekk om noe de kaller "snø". Jeg ha ikke skjønt det der helt, men de sier at det blir gøy når Veni og jeg får se "snø"... Hm... kanskje jeg kan spise det?
Vinteren er her!
Da Veni og jeg skulle ut på lørdag morgen var hele verden hvit! Overalt lå det noe rart, hvitt, pulver! Jeg prøvde å gå på det, men det var jo så kaldt! Uæh!!! Jeg rista på labben min og løp inn i gangen. Men det var litt spennende også... tilslutt turte jeg da å gå på det, og AK holdt på å le seg ihjel. Veni syntes også det var litt kaldt.Etter en stund hadde vi fått snust litt rundt i dette som AK kalte "snø". Det var ikke noe særlig å spise, fant jeg ut. Da kom AK ut og kasta snøballer ned på dammen i hagen. Det var morsomt det! Veni og jeg bare løp og løp og jagde disse rare, hvite klumpene! Til slutt var hele hagen trampet ned av kattespor, og hybelvertinna vår, Åse, lurte på hva vi hadde drivi med... hi hi!
Ny lek
Jeg har funnet på en ny lek, hi hi! Veni, som er veldig glad i å ha det godt og varmt, har funnet ut at hun kan krype innunder fillerya på badet og sove der. Vi har nemlig varmekabler i gulvet, så der blir det varmt. En dag lå Veni og sov under teppet, men 5 cm av halen hennes stakk frem...Jeg krøyp sammen, lista meg nærmere.... og BANG! Jeg satte tennene i halen hennes, og gjett om hun ble sur! Hun lå og freste under teppet, noe jeg syntes var dødskuult! Menneskene våre kom for å se, og de bare lo. Nina dytta borti teppet med foten, og Veni freste igjen... Da fant jeg ut at det kunne vært morsomt å gå på henne...så det gjorde jeg. Nå ble Veni så sint at hun kom fram og gikk til angrep på meg! Kjempegøy! Hun jaga meg rundt på badet, og vi slåss en stund, men så måtte vi ut, fordi menneskene våre skulle et eller annet sted. Tror det var noe med MAT...
Hver gang menneskene våre ikke er hjemme må vi være ute...sukk! Vi sitter ute og fryser til de kommer hjem igjen, og da må jeg løpe rundt i minst en halvtime for å bli varm igjen. Men jeg har hørt at mange katter må være ute om natta! Det må heldigvis ikke vi! Vi pleier å ligge i senga til AK, og så hopper vi ut av vinduet hvis vi vil... men det vil vi stort sett ikke, ihvertfall ikke nå som det er så kaldt.
Jeg har forresten oppdaget at Veni gjør noe som ikke passer seg for en fin frøkenpus... (fnis, fnis!) Hun drikker vann i do! Greit nok at jeg leker med WC-blått`en, men å drikke do-vann? Æsj!!!
Mark!
Menneskene våre fant ut at det var på tide med en ny markkur til oss. AK blandet den i boksemat, og jeg spiste opp alt sammen. (Både min og Venis rasjon...) Hallo? Det var jo godt med boksemat, jeg gidder vel ikke bry meg med at den smaker litt rart? Jeg spiser alt unntatt potetgull og sjokolade, jeg! Spaghetti, kokt ris, maiskolber, champignon... Men Veni måtte jo være litt sær, da. Ikke snakk om at hun skulle ha mat som det var noe rart med, nei! Hun spiste heller tørrmat!Men vet du hva menneskene gjorde da? De holdt henne fast, og stappa en svær pille ned i halsen hennes! Veni ble kjempesur, men sånn går det når hun skal være så kresen!
Love is in the air...
Veni er forelska!!! Tror hun er litt påvirka av Nina... he he! Den utvalgte er en stor, stripete hankatt som pleier å snuse rundt ved kompostbøtta vår. Veni er helt vill, og vil være ute hele tida. Da ligger hun og vrir seg på hellene og tror hun er deilig!
Hun har nesten sluttet å spise også. Tror hun slanker seg, eller noe. Hun sier at guttepuser ikke liker feite, små jentepuser, sånn som meg, men det bryr jeg meg ikke om. MAT er bedre enn gutter!!!
Jeg synes at guttepuser er skikkelig ekle, jeg! Jeg skal ihvertfall aldri bli forelska!
Menneskene våre driver og sier til Veni at hun ikke får lov til å få løpetid nå! Hun skal visst strelifiseres(?) eller noe sånt... ja, det sier de at jeg også skal, men jeg skjønner ikke helt hva det er... Løpetid, forresten, hva er det? Er det sånn at man løper? Tror jeg har løpetid sånn ca annenhver time jeg...
Eksamenstid
Nå driver menneskene våre og stresser noe inmari! De prater om at de har "eksamen". Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er en slags sykdom, for det er visst veldig fælt! Lurer litt på om det er smittsomt...
De er aldri hjemme heller... så vi sitter ute i kulda og fyser hele dagen! Da hevner jeg meg på AK når hun sover... he he! Når jeg slikker henne i øret klokka 05.00 blir hun dritsur! (Fnis fnis!)
Egentlig er de ikke så veldig slemme, da. Hvis det er veldig kaldt og Veni gjør seg litt stakkarslig, (hun kryper innunder teppet på badet, så de lurer på om hun er syk!) så hender det vi får være hjemme alene. Jeg pleier å løpe og gjemme meg når de skal gå, men de fanger meg alltid...
AK pleier nemlig å åpne kjøleskapsdøra når de ikke finner meg. Og da kommer jeg som et lyn, for det betyr jo MAT! Men de er så slemme at de lurer meg, og kaster meg ut i stedet... sukk!
Veni er fortsatt like forelska, men jeg tror ikke det går så veldig bra... Men hun sitter da ute og venter på sin kjære stadig vekk.
Reisen
Nå har det skjedd utrolig mye! Etter å ha blitt tvangsfòra med den forferdelige, ekle medisinen ble vi faktisk friske! Nina forsvant, hun skulle visst "hjem", hva nå det er...?AK kom med tabletter og prøvde å få i oss. Veni svelget så fint så, men jeg ville ikke gi meg uten kamp! Til slutt greide hun å stappe pilla langt ned igjennom halsen min , og hun knep sammen munnen min... tilslutt sjekket hun om jeg hadde svelget. Det hadde jeg jo, som om jeg hadde noe valg?! Men så snart hun slapp meg (AK skulle nemlig stelle sårene sine, hi hi) så gjemte jeg meg under kjøkkenbordet og kastet opp tabletten. Så gikk jeg rundt i stua og spydde litt her og litt der, mens AK prøvde å få tak i meg...
Så gjemte AK en ny tablett i litt boksemat, men da var jeg faktisk ikke sulten! Faktisk så var jeg ganske så kvalm! Men Veni spiste opp halvparten, så hun fikk dobbelt så mye tablett!
Etter en kort stund fant AK frem buret, og da måtte jeg jo gå og se hva som var inni. Det var ikke noe spennende der, men Veni ville også inn. Hun fikk en kjapp dytt i rompa, og plutselig var vi innestengte! AK løfta opp buret og bar oss ut. Ute regna det sidelengs, og det blåste full storm! Vi gjemte oss inni garasjen til det kom en bil som AK kalte taxi. Vi ble putta inni bilen og så kjørte vi en stund. Så bar det ut igjen, og vi satt en stund i et rom sammen med mange andre mennesker. Så kom det et tog, og AK bar oss inn i det.
Vi begynte å bli veldig trøtte, og duppa litt, men våkna fort da toget begynta å kjøre! "Miuuu", sa Veni, og jeg bare så på AK med store øyne. (For å være helt ærlig, så prøvde jeg å mjaue, men jeg fikk det ikke til...) Etterhvert skjønte vi at det ikke var så farlig, så vi lå og halvsov en stund. Så bar det ut igjen. AK bar oss et langt stykke og inn i et stort hus. Der var det også massevis av folk. Veni begynte å bråke, men AK brydde seg ikke. Etter en liten stund i den bygningen gikk vi inn i ...noe annet.
Vi sov litt til, for vi var så inmari trøtte! Men så begynte det å bråke! Det peip og ulte og brummet! Kjempeskummelt! Veni mjauet og jeg brekte litt, og AK sa at det ikke var noe farlig, vi skulle bare fly opp i luften!
"Ikke farlig"???!!! "Fly opp i luften"??? Var AK helt dum eller? Visste hun ikke at katter ikke kan fly? Jeg prøvde å fortelle henne det, men hun bare lo av meg! Det bråkte mer og mer, og så kilte det i magen. Men vi var såååå trøtte, at vi faktisk sovna igjen. Etter en liten lur hørte vi at det raslet i plast. Så kjente vi lukten av spekeskinke... Veni prøvde å våkne, men hun var ganske groggy. AK skjønte at hun ville ha litt, så hun smuglet små skinkebiter inn i buret. Jeg orka ikke (helt sant!) men Veni spiste og brekte etter mer. (Hun var så groggy at hun ikke klarte å mjaue hun heller!) Jeg lå og slikka henne på halen.
Så var det slutt på maten, og vi slokna igjen. Så kom det noen rare lyder, og vi fikk dotter i øra. Vi brekte litt begge to, og AK trøsta oss og sa at vi snart var nede. Så kom det en dunk, og noen hvinelyder, og så sto vi stille.
Så ble vi båret ut, og gjennom en lang gang. Veni begynte å krafse noe voldsomt i buret, hun måtte nemlig på do. Hun fikk ikke komme ut, så hun bæsja på seg, inni buret. Jeg klemte meg opp i en krok og prøvde å holde meg rein.
Etter å ha kjørt rundt på en tralle en stund kom det et tog som vi gikk inn i. Så verdensvante som vi nå var blitt var da ikke tog noe problem! Vi sov litt til, og så bar det ut igjen. Jeg lurte på når vi skulle få komme hjem igjen. Det var ikke noe morsom å bli slept rundt overalt, jeg ville hjem og ligge i senga! Etter enda mer bæring ble vi putta inn i en ny bil. Der var det en dame som prata masse, og både Veni og jeg brekte litt igjen. Til slutt stoppa bilen og vi ble båret inn i et hus.
Etter en liten stund ble buret åpna, og vi sjangla ut. Da AK oppdaga at Veni var full av bæsj ble hun brutalt båret ut på badet. Der ble hun dusja og vaska med grønnsåpe, før hun ble sluppet løs. Så kunne vi begynne å undersøke huset.
Det nye huset
Det nye huset var stort! Kjempestort! Vi snuste omkring en stund, så fikk vi litt mat, og Veni gikk og la seg på et ullteppe hun fant. Hun var litt kald etter badet. Jeg snuste videre, og AK fant frem en tissekasse. Plutselig kom det en mann inn av døra! Jeg ble kjemperedd, og sprang og gjemte meg. Så sneik jeg meg inn på kjøkkenet for der satt AK og damen og spiste... hm... mat!! Jeg la meg ned og slappa av, men plutselig åpnet det seg en dør, og der var den skumle mannen igjen! Så da måtte jeg løpe og gjemme meg igjen...-Nå er det natten! sa AK, og vi gikk ned. Vi gikk inn på et rom, og der var det faktisk en seng! Akkurat som jeg hadde drømt om! Jeg la meg på puta og Veni krøyp innunder dyna og la seg tett intill AK. Jeg tror hun frøys...
Neste morgen var livet litt bedre. Vi følte oss ikke så rare i kroppen, og det nye huset var ikke så skummelt lenger. Vi fikk Whiskas til frokost, og etterpå fikk vi gå inn i stua. Der var der noen store vinduer så vi kunne sitte på gulvet og se ut. Det var stilig!
Det som var kuuulest med huset var at det gikk an å løpe skikkelig langt...inne! Hjemme løper vi bare rundt og rundt, men her kunne vi starte i den ene enden, og løpe og løpe og løpe! Og så var det et eller annet med gulvet som gjorde at det bråkte skikkelig når vi løp over det. I stedet for å si "tass-tass-tass" sa det " bommelibommelibom!".
Damen, som jeg etterhvert fant ut at var mamma`n til AK prøvde å bli venner med meg, men jeg var overbevist om at hun var skummel, så jeg bare løp min vei. Dessuten var det så inmari gøy å løpe litt!
På kvelden fikk vi besøk av ei som het Borghild. Det var ganske tøft, fordi hun koste med meg hele tiden mens hun var der. Jeg hoppa opp i et vindu og reiv ned en adventsstake, så alle pærene ble knust! Da ble Damen veldig sint på meg, og jeg løp litt til...
Neste dag ble vi stengt inne på et rom hele dagen. Det var egentlig ikke så ille, vi hadde mat, ullteppe og et vindu vi satt og så ut av. Men den kvelden fikk vi komme ut!
Først fikk vi på oss hvert vårt halsbånd. Vi ble litt sure først, men så åpna AK ytterdøra...
Det var deilig å komme ut! Først surra vi inn og ut en stund. Så tok jeg meg en tur og ble borte en time eller to. AK ropte på meg, men jeg gadd ikke komme fordi det var så spennende ute. Men til slutt, da hun skulle legge seg, ja da kom jeg med èn gang!
